Alle cellene i kroppen din har en innebygget døgnrytme.

Den styres blant annet av reseptorer på cellenes overflate, som heter adenosinreseptor 1.

–  Flere tiår med forskning har vist at kjemikalier i plast kan påvirke ulike hormonreseptorer. Men ingen har sett på disse andre reseptorene, som er der på overflaten av alle cellene våre, sier Martin Wagner, professor og plastforsker ved NTNU.

Effekten på hormonreseptorene skjer over tid.

Da Wagner og kollegaene utsatte celler for kjemikaliene de fant i to plastprodukter, så de derimot effekt med en gang.

Adenosinreseptor 1 ble aktivert – og endret.

Døgnrytmen til cellene ble forsinket med 15 til 17 minutter.

–  Vi har oppdaget en ny måte kjemikaliene i plasten kan forstyrre prosesser i kroppen vår på, sier Wagner.

Ufrivillig påvirkning

Det kan sammenlignes med effekten av koffein.

Koffein påvirker nemlig akkurat den samme reseptoren, adenosinreseptor 1. Men koffein blokkerer adenosinreseptoren, sånn at vi våkner eller holder oss våkne. Kjemikaliene så ut til å aktivere og dermed endre cellenes døgnrytme.

–  Dessuten drikker vi jo kaffe frivillig, og vi vet hvordan det virker, påpeker Wagner.

–  Kjemikaliene fra plast får vi i oss ufrivillig. Vi kan ikke velge å holde oss unna dem, de er overalt.

Forskerne kan ikke slå fast hva effekten av denne endringen i cellenes døgnrytme faktisk betyr. En celle i en petriskål er ikke det samme som en menneskekropp.

– Men det kan hende at det betyr at du legger deg senere og står opp senere. Det er en teori, sier Wagner.

– Adenosinreseptor 1 er utrolig viktig for å kontrollere vår interne klokke, som jobber etter en 24-timerssyklus. Det er uhyre viktig for kroppens fungering.

Enorme mengder kjemikalier

Plastkjemikaliene i studien er tatt fra en såkalt drikkeblære med et drikkerør. En sånn som folk som løper maraton bruker for å få i seg vann.

Drikkerøret var laget av PVC og inneholdt 1.630 ulike kjemikalier.

Drikkeblæra var laget av polyuretan og inneholdt 10.042 kjemikalier.

–  Dette er et helt vanlig antall kjemikalier i plast, forteller Wagner.

Mengden kjemikalier forskerne har tatt ut fra plasten, er å regne som et såkalt verstefallsscenario, påpeker Wagner. Cellene i kroppen blir neppe utsatt for så mye konsentrerte kjemikalier.

– Samtidig vet vi at mange kjemikalier fra slike plastprodukter lekker over til for eksempel mat og vann, sier han.

I en tidligere studie har Wagner og kollegaene funnet skadelige stoffer i matemballasje av plast, men de så ikke på om disse smittet over i maten. I en annen studie fant de ut at plast lekket kjemikalier ut i vann under naturlige forhold.

Neste stopp – sebrafisk

For å forske videre på effekten, og kunne si noe mer om hvordan den påvirker en levende organisme, skal Wagner og kollegaene i gang med en studie av sebrafisk.

–  Mange av disse reseptorene er i hjernen, og vi vil forstå hvordan disse plastkjemikaliene påvirker hjernen. Her er sebrafisk en veldig god modell for også å kunne si noe om menneskers helse.

Wagner håper å kunne se om kjemikaliene påvirker sebrafiskens oppførsel og døgnrytme, om de for eksempel er våkne og aktive lenger.

– Viktig med slike studier

Hubert Dirven er kjemikalietoksikolog ved Folkehelseinstituttet. Han forsker på hvordan kjemikalier i plast påvirker helsa vår.

Dirven kjenner ikke til tidligere studier som har sett på plastkjemikaliers effekt på adenosinreseptorer og synes den er veldig interessant.

–  Det er viktig å gjøre slike studier for å forstå helsefarlige effekter av kjemikalier, sier han.

Celler, ikke mennesker

Men også Dirven påpeker at studien er gjort i celler og derfor ikke bare kan oversettes til mennesker.

– Det blir litt for mye spekulasjoner om mulige helseeffekter, sier han.

– For å forstå hvordan dette påvirker mennesker, er det viktig å også se på hvordan kjemikaliene faktisk tas opp og distribueres i kroppen og hva som skjer med dem gjennom omdanningen. Noen stoffer skilles raskt ut av kroppen, andre blir værende.

Dirven tar også opp at mengden kjemikalier som forskerne har ekstrahert fra plasten, representerer et verstefallsscenario. Du og jeg ville ikke fått i oss de mengdene som cellene i laboratoriet har blitt utsatt for.

– Hvilke kjemikalier som påvirker mest, er heller ikke studert, og det er viktig om vi etter hvert skal få regulert disse kjemikaliene, sier Dirven.

Bra at det følges opp

– Men adenosinereseptor 1 finnes i flere typer celler og har en viktig rolle i mange fysiologiske prosesser i kroppen, understreker toksikologen.

Han synes det er bra at forskerne nå skal følge opp og se på effekten hos sebrafisk.

–  Jeg ser frem til å lese disse neste studiene. Men det hadde vært enda bedre hvis de kunne gjøre studier i mus eller rotter. Eller i mennesker, for å oversette mulige helseeffekter til mennesker, sier han.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forskere roper varsku: Vi må gjøre mer for å beskytte barn fra kjemikalier

De som hadde mye miljøgifter i blodet, fikk menstruasjon tidligere

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev