I Norge kan psykologer spesialisere seg i terapi-metoden karakteranalyse. Det kan ikke psykologer i våre naboland Sverige og Danmark, ifølge psykologforeningene der.
Vi har også vist hvordan Norsk Karakteranalytisk Institutt mistet godkjenningen til å tilby spesialistutdanning i karakteranalyse i 2025. Årsaken til at instituttet ble avvist, var at det manglet forskning på karakteranalyse.
Lars Lien er professor ved Universitetet i Innlandet og leder for Norsk psykiatrisk forening. Han er svært kritisk til at psykologer bruker metoder som ikke er testet ut i gode effekt-studier.
– Må ha samme sterke, nøyaktige holdning
Hva er en spesialist-utdanning i psykologi?
Det tar over ti år å bli spesialist i psykologi.
Først må studentene gjennom et seksårig psykologstudium ved et universitet. Da kan de få autorisasjon til å praktisere som psykologer.
Mange velger å ta en flerårig spesialistutdanning etter dette, litt på samme måte som leger kan videreutdanne seg til nevrologer eller øre-nese-hals-spesialister.
En spesialist-tittel innen psykologi gjør at lønna stiger betydelig. Det har Norsk psykologforening vært med å kjempe fram. Det er også de som godkjenner og kontrollerer kvaliteten på spesialistutdanningene.
– Det er en rar konklusjon at når vi driver med legemidler eller kirurgi, så må vi ha enorme mengder data og store studier, mens i andre metoder som kan være like skadelige, er det fritt fram, sier Lien.
– Vi må ha den samme sterke, nøyaktige holdningen til dokumentasjon igjennom randomiserte studier innen psykoterapi som man har i andre fag.
– Så lenge vi ikke har god evidens for at behandlingen virker, så er det skummelt for de pasientene som blir utsatt for det, sier han til forskning.no.
– Ingen tradisjon for kritikk
Helge Holgersen, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi i Bergen, mener mangelen på forskning kan bunne i en ukultur i psykologifaget.
Fram til 1960-70-tallet fantes det nesten ikke forskning på virkningen av psykoterapi, forteller Holgersen.
– Men så begynte det å vokse fram en forskertradisjon som undersøkte effekter av behandling og terapi.
Ifølge Helge Holgersen er psykologifeltet generelt preget av umodenhet og en uhensiktsmessig lojalitet innad i miljøet.(Foto: Joar Hystad, Khrono)
I dag finnes det mye forskning på mange typer terapi. Men noen retninger innen psykologien har ikke vært så interessert i å være med på denne utviklingen, ifølge Holgersen.
Han mener karakteranalyse er et eksempel på dette.
Ifølge Holgersen er psykologifeltet generelt preget av umodenhet og en uhensiktsmessig lojalitet innad i miljøet.
– Dette er en profesjon hvor det ikke har etablert seg en ordentlig akademisk tradisjon for å kritisere seg selv og andre, sier han.
– Det er ikke en bred erkjennelse av at faget til enhver tid er i utvikling og at vi må se på oss selv i lys av hva forskningen viser.
Dette bekrefter Jan Ivar Røssberg, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus. Han har jobbet mye med studier på virkningen av ulike typer psykoterapi.
– Det er ikke lenge siden jeg sist hørte at du øver vold på psykoterapi hvis du begynner å forske på den. Fordi de mener at dette handler om individuelle forhold som ikke kan måles, sier han.
– Feltet burde ha kommet lenger i 2025, sier Røssberg.
NKI: – Vi er svært opptatt av forskning
John Nikolaisen, styreleder ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI), er uenig i at det ikke har vært interesse for å undersøke effekten av karakteranalyse. NKI har i årevis utdannet psykologer i karakteranalyse, men mistet altså godkjenningen tidligere i år.
Nikolaisen mener at forskning på psykoanalyse generelt også gjelder som dokumentasjon for karakteranalyse, men at det er bra å forske og evaluere hvordan
dette fungerer i praksis.
– Vi er svært opptatt av forskning på vår praksis, sier John Nikolaisen.(Foto: NKI)
– Vi er svært opptatt av forskning på vår praksis, sier han til forskning.no.
Nikolaisen mener heller det er et spørsmål om ressurser.
– Så vidt vi kjenner til, har ingen av de andre psykoterapi-utdanningsinstitusjonene, som vi samarbeider tett med, kapasitet til å drive egen forskning på psykoterapi.
– For at behandlingen skal bli grundig undersøkt, er vi derfor avhengige av at forskningsgrupper ved universitetene viser interesse for å studere den, sier Nikolaisen.
Ikke i orden bare fordi det er forsket på
Helene Amundsen Nissen-Lie mener det er viktig å understreke at psykoterapi er svært komplekst.
Annonse
Hun er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har jobbet lenge med å studere virkningen av psykoterapi.
– I psykoterapien virker ikke metoden i seg selv, den må tas i bruk av en terapeut og anvendes i et samarbeidsprosjekt som gir mening for pasienten, sier hun.
Helene Amundsen Nissen-Lie er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
I motsetning til deler av medisinen, er det altså ikke slik at man bruker en metode som virker uavhengig av situasjonen for øvrig, mener Nissen-Lie.
– Man må selvfølgelig forske på om modellene man bruker, har den effekten man ønsker, sier hun.
– Men jeg er opptatt av at godkjenningen må ivareta hele prinsipperklæringen for evidensbasert praksis. Den kombinerer bruk av best tilgjengelig forskning med terapeutens ekspertise og ivaretakelse av pasientens ønsker og verdier.
Prinsipperklæringen hun viser til, er vedtatt av Norsk psykologforening. Det er de som godkjenner spesialistutdanninger innen psykologi, og utdanningene skal følge denne erklæringen. I erklæringen står det at psykologisk behandling skal være forankret i forskning, såkalt evidens.
– Jeg ønsker ikke en snever forståelse av evidens som tilsier at dersom metoden er evidensbasert, da er alt i orden, sier Nissen-Lie.
Tips oss
Har du tips til denne saken? Da kan du kontakte forskning.nos journalister Ingrid Spilde, [email protected], og Siw Ellen Jakobsen, [email protected].
