Kjernen av en komet omtales ofte som en skitten snøball: en klump med is, stein og andre materialer.
Mange kometer er på både lange og kortere baner rundt sola. En gang i blant kommer kometer inn i det indre solsystemet. Da blir den varmet opp, og is og gass danner en kjempeball rundt kjernen og kometen får en lang, lang hale som strekker seg millioner av kilometer.
Disse kometene kan vi noen ganger se med det blotte øyet.
Nå beskrives en bemerkelsesverdig komet i en ny forskningsartikkel. Den kalles C/2014 UN271, men kalles også Bernardinelli-Bernstein.
Den er kjempestor og er blant de aller største kjente kometene. Den kalles en «isete verden» av astronomene som har undersøkt den.
Slik ser en klassisk komet ut fra jorda. Dette er Halleys komet sett i 1986.(Foto: NASA)
Kometen er mer enn ti ganger så stor som de fleste andre kjente kometer. Den er nesten 140 kilometer i størrelse, mens de fleste andre kometer er 10-12 kilometer brede.
I en ny studie beskriver forskere hva slags gasser som kommer ut av den skitne snøballen der den er i sin bane rundt sola.
Forskerne har målt jetstrømmer av karbonmonoksid som står ut av kometen og som endrer seg over tid, selv langt utenfor solens nærere påvirkning.
Astronomene antar at kometen vil begynne å sende ut mer gass når den kommer nærmere solen. Kometen ble undersøkt med ALMA-teleskopet.
Kometen er snart så nærme sola som den kommer. Den vil dessverre ikke bli synlig for oss fordi den ikke kommer nærme nok sola til å danne en hale. På det nærmeste er den mellom banene til Saturn og Uranus.
Ifølge NASAs oversikt over kometer i solsystemet er denne kometen på en lang, lang bane rundt solen.
Det vil ta 1.510 år før den er tilbake på det samme stedet i solsystemet. Den er på en ekstrem elliptisk bane som tar den langt av gårde før den kommer tilbake igjen.
Her kan du se kometens ekstreme bane. De innerste sirklene er planetene i solsystemet, og den hvite banen er kometens vei inn og ut av det nærere solsystemet.(Illustrasjon: NASA)
