Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Nedgang i den skandinaviske ulvebestanden
Det er påvist færre ulveflokker, ulver og valpekull i Norge og Sverige i vinter, sammenlignet med forrige vinter. Det viser en ny statusrapport fra norske Rovdata og svenske SLU Viltskadecenter.
To ulvevalper fotografert av et viltkamera i Julussa 30. oktober 2024.
(Foto: Viltkamera.nina.no)
Norge og Sverige deler en felles bestand av ulv, som lever uavhengig av landegrenser på den skandinaviske halvøy. Ulvene overvåkes vinterstid med felles metoder i begge land, fra 1. oktober til 31. mars.
Rovdata kunne nylig formidle at antall ulv i Norge minker. En ny skandinavisk rapport viser at tilbakegangen også har funnet sted i Sverige og Skandinavia som helhet.
40 ulveflokker og valpekull
I vinter er det påvist totalt 40 ulveflokker og 30 revirmarkerende par i begge land. Det er seks færre flokker enn året før, mens antall revirmarkerende par er på samme nivå som forrige vinter.
Et revirmarkerende par er en hannulv og ei ulvetispe som går sammen og etablerer et revir i et område. Et revir er et geografisk område som dyr betrakter som sitt eget og forsvarer mot inntrengere.
Våren 2024 ble det født 40 kull med ulvevalper. Det er en nedgang på fire fra året før.
Ved hjelp av en modell basert på DNA-identifiserte individer, beregnes antall ulver i bestanden til cirka 375 i Skandinavia, hvorav 323 i Sverige og 52 i Norge.
Nedadgående trend
– Den skandinaviske ulvebestanden har færre ulveflokker, ulver og valpekull i vinter sammenlignet med forrige vinter. Nedgangen har funnet sted i begge land, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Dermed fortsetter bestanden å minke. Det har vært trenden siden vinteren 2021/2022.
– De siste fire årene anslår vi en nedgang i bestanden på 25–30 prosent, fra i overkant av 500 ulver vinteren 2021/2022 til i underkant av 400 ulver denne vinteren, sier Kindberg.
Færre ulver i Norge
I Norge har vi også en målsetting om å telle alle ulver innenfor landets grenser. I vinter ble det påvist 40–47 ulver med helnorsk tilhold og 19 i grenserevir.
Et grenserevir er et revir som ligger på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.
– Når ulvene i grenserevir fordeles mellom de to landene, gir det 50–57 i Norge, som er det laveste antallet vi har påvist her til lands siden vinteren 2014/2015, forteller Kindberg.
Tallene inkluderer ulver som har dødd av ulike årsaker gjennom perioden de ble overvåket. De reflekterer sånn sett bestanden ved sesongens start 1. oktober.
Resultatene fra registreringene i felt stemmer overens med beregningene.
Innenfor bestandsmålet
I Norge ble det i vinter påvist valpekull i de tre helnorske revirene Julussa, Disenå og Setten, og i de tre grenserevirene Gråberget, Kynna og Kymmen.
– Når kullene i grenserevir deles med Sverige, gir det 4,5 ulvekull i Norge, som er innenfor bestandsmålet. Det er ned to kull fra forrige vinter og det laveste antall siden 2014/2015, sier Kindberg.
Den skandinaviske ulvebestanden har over mange år slitt med ekstrem innavl fordi den nedstammer fra kun noen få ulver. Den er derfor avhengig av nye gener utenfra for å motvirke innavl.
Fem nye finskrussiske immigranter
– I vinter ble det dokumentert fem nye finskrussiske immigranter, hvorav tre tisper og to hanner. Men alle ble dokumentert nord for ulvens yngleområde i Skandinavia. De to hannene ble avlivet ved skadefelling i Nord-Sverige, forteller Øystein Flagstad, seniorforsker i Rovdata.
Én tidligere kjent finskrussisk ulv er fortsatt til stede i den reproduserende delen av bestanden: den ynglende hannen i det norske Setten-reviret.
Det ble også påvist ni eldre F1-avkom, som er av valper fra tre tidligere innvandrede finskrussiske ulver. Åtte av disse var revirhevdende i familiegrupper eller revirmarkerende par.
Redusert innavl
Det gjennomsnittlige målet for innavl er et tall som sier noe om nivået av innavl. I den skandinaviske ulvestammen ble den beregnet til 0,21 for vinterens familiegrupper. Det er en reduksjon i forhold til i fjor (0,23).
– Graden av innavl er høy, men går rett vei med laveste, målte innavl siden 1998. Om flere Setten-valper etablerer seg og yngler i årene framover, kan bestanden havne under 0,2 i løpet av de neste årene, forteller Flagstad.
Referanse:
Linn Svensson mfl.: Bestandsovervåking av ulv vinteren 2024-2025. Inventering av varg vintern 2024-2025. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien 1-2025, 2025.
Om overvåkingen av ulv i Norge og Sverige:
Norge og Sverige overvåker størrelse, utbredelse og utvikling av en felles skandinavisk ulvebestand.
Overvåkingen utføres årlig, med like metoder i begge land. Perioden som overvåkes er fra 1. oktober til 31. mars.
De viktigste metodene for overvåking er sporing av individer på snø om vinteren, og DNA-analyse av hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
Informasjon fra viltkamera, radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig.
Søkelyset er på antall ulvekull som blir født hvert år. I tillegg undersøkes det hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
I Norge har Rovdata ansvaret for overvåkingen av ulv, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
Universitetet i Innlandet (INN) ved Evenstad utfører på oppdrag fra Rovdata kvalitetssikring og sammenstilling av data på landsbasis. Dette publiseres i foreløpige månedsrapporter og i en endelig, årlig statusrapport om ulvebestanden i Skandinavia.
Den skandinaviske rapporten utformes i samarbeid med SLU Viltskadecenter i Sverige.
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet i Norge. INN med undervisningssted Evenstad er underleverandør, og i samarbeid med SNO, i utvalgte områder.
SNO og INN følger også opp tips fra publikum.
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt i Norge blir analysert ved DNA-laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
